Jeg var kulturleder fra 1976 til 2010 før jeg valgte AFP hvor jeg etter det fikk mye mer tid til kunsten. I senere tid har jeg vekslet mellom skriving og tegning, samt en kombinasjon av begge ved å illustrere tre av bøkene mine. Så kunstneren var også med der. Jeg søkte i 2011 om opptak til Tegnerforbundet og er i dag medlem der og av NBK (Norske Billedkunstnere). Jeg er også forfatter av fire bøker: "Kulturkraft" (2012), "Bestefarboka" (2016, Aschehoug forlag), "Barnebarnboka" (2018) og "30 historier rundt en krig" (2022). Jeg er også medlem av NFFO, Norsk Faglitterær Forfatter - Oversetterforening i forbindelse med mitt forfatterskap.
Drømmen
Jeg drømte som ung å bli billedkunstner og ville ta kunstutdanning. Veien dit ble annerledes. Jeg valgte en annen karrierevei, men slapp aldri drømmen. Jeg ville og måtte også ta kunstneren i meg på alvor. Jeg drev derfor med selvstudier, hospiterte hos anerkjente kunstnere i Norge og i Amsterdam. For å utfordre meg selv, deltok jeg tidlig på utstillinger sammen med andre kunstnere, i flere grupper. Hadde min første separatutstilling i galleri Jensen i 1981.
Jeg begynte med tegning i sort/hvitt og lærte meg etter hvert flere teknikker innen grafikk, akrylmaling, tusj, akvarell, pastell og monotypi. Hver gang med inspirerende lærere. Det ga meg ny boost og inspirasjon hver gang.
Jeg jobbet også med leire. I et sommerportrett i HA i 1976 på hytta vår med overskrift «Fritidssjef med billedhogger i magen» gikk historien landet rundt som agurknytt til muntrasjon for slekt og venner og andre.
Utfordringer
Grunnet full jobb og etter hvert stor familie og trange boforhold, måtte jeg tilpasse farten etter forholdene. Skissebøker var med meg over alt, det ble mange ideer som måtte legges på vent. Jeg måtte jobbe i rykk og napp og finne gunstigst mulig tidspunkt. Jeg fikk tidlig sans for kinatusj og utviklet mine egne tegneredskaper. Vrakved ble skåret til som tegneredskap og de ga meg mange svar som passet meg til et friere repertoar mellom naturalistisk og abstrakt form.
Mange stimuli fra tidlige år
Jeg oppdaget tidlig en trang til å tegne og gå kunstnerveien. Jeg vokste opp med masse stimulans i familien og fra to av mine tegnelærere på realskolen. Min far var redaktør og med stor tilgang på aviser, ble mitt første yrkesvalg å bli avistegner. Gøsta Hammarlund, Nils Aas og Finn Graff var blant de fremste. Far var også formann i kulturutvalget og byen trengte kunst til sine nye bygninger og plasser etter 2.verdenskrig med noen av våre fremste billedkunstnere. Olav Mosebekk ble en husvenn etter å ha arbeidet med utsmykking av den nye kinoen og biblioteket i flere år.
En av mine onkler var formann i Haugesund Kunstforening i en årrekke. Familien hadde huset fullt av kunst og på overnattingsbesøk hos dem i sommerferiene fikk jeg aldri nok.
Kontakt
Vegard Vandvik
vvandvik@gmail.com